Hval og menneske: hvalfangst
De tidligste funnene av hvalfangst er fra Korea og daterer seg 8 000 år tilbake i tid.
900 e.Kr.
De første skriftlige nedtegnelsene om hvalfangst i Norge. Datidens Frankrike og Spania begynner også å jakte på hvaler fra små åpne båter omtrent på denne tiden. De jaktet først og fremst på hval som befant seg langs kysten, slik som den i dag truede nordkaper/nord-atlantiske retthvalen.
1200
Seilskuter begynner å frakte hvalfangere lenger ut i havet, og øker fangsten. Spekk og hvalbein var de viktigste hvalproduktene – spekk ble tilberedt for å lage lampeolje, og hvalbein ble brukt til å lage ulike gjenstander som korsett, hestepisker og fiskestenger. Ved begynnelsen av det 19. århundre, hadde etterspørselen etter hvalolje ført til alvorlig reduksjon i mange populasjoner.
1600
England, Tyskland, Holland og Danmark begynner med hvalfangst i de arktiske farvann. På midten av 1700-tallet hadde etterspørselen etter hvalolje også redusert mange populasjoner rundt Svalbard og Biscaya.
1840
Amerikansk hvalfangst når sin topp, med opptil 10 000 spermhvaler drept hvert år.
1870
Svend Foyn, en norsk hvalfanger fra Tønsberg, patenterer verdens første eksploderende harpun. Dette kraftige våpenet, kombinert med fremkomsten av motoriserte skip, gjorde hvalfangere i stand til å reise lenger ut til havs og jakte på hvaler som beveget seg raskt; disse inkluderte blå-, finn-, knøl- og vågehval.
1925
Den moderne fangstskuta, med plass til hvalene om bord, ble utviklet av en norsk hvalfangstkaptein. Dette gjorde at man kunne jakte på hval i fjerne atlantiske regioner, hvor enkelte hvalarter migrerte for å finne mat. Andre land, inkludert Storbritannia, Chile og Argentina, tok raskt i bruk slike fangstskip. På 1930-tallet ble over 40 000 hvaler fanget over hele verden hvert år.
1946
Den Internasjonale Hvalfangstkommisjon (IWC) blir opprettet for å regulere hvalfangst og bevare hvalpopulasjonene. Et år senere uttalte Dr Harry Lillie, en skipslege om bord på en hvalskute: ”Jegerne selv innrømmer at hvis hvalene kunne skrike ville industrien stanset, for ingen ville være i stand til å holde ut.”
1975
Tiår med overutnyttelse etterlater de fleste hvalpopulasjonene alvorlig redusert, og noen på randen av utryddelse. De fleste landene, inkludert Norge, stopper med antarktisk hvalfangst, men både Russland og Japan fortsetter med hvalfangst.
1982
Et globalt moratorium, eller forbud, mot kommersiell hvalfangst blir lagt frem av den Internasjonale Hvalfangstkommisjon. Kun et fåtall land, inkludert Norge, reserverer seg mot forbudet – og siden det trådte i kraft i 1986, har Norge drept over 8 500 vågehval.
2009
Norge, Japan og Island er de eneste landene som utfører kommersiell hvalfangst. Selv om Japan utfører hvalfangst under begrepet ”vitenskapelig forskning”, blir kjøttet og andre produkter solgt i supermarkeder og andre utsalg. I Norge blir hval drept kun på grunn av kjøttet, og mesteparten blir konsumert i Nordland og Tromsø.
Norges kvote for 2009 er satt til 885 hvaler.
