Dyrevelferd og etikk
Norges lover trekker frem behovet for å behandle dyr humant, men hvalene fortsetter å lide
© Matt Curnock
Et økende antall mennesker, både i Norge og i resten av verden, mener at dyrevelferd er viktig, og bryr seg om hvordan dyr blir behandlet. Det er allerede kjent at hval er intelligente, nysgjerrige og ofte selskapelige pattedyr med evne til å føle smerte, frykt og sorg.
Norge har nylig tatt en positiv og progressiv posisjon når det gjelder dyrevelferd – i 2009 vedtok Stortinget en ny dyrevelferdslov. Loven fastslår at ”dyr har egenverdi” og at loven vil ”fremme god dyrevelferd og respekt for dyr”. Norges regjering har også uttrykt støtte for en universell erklæring om dyrevelferd som bygger på disse prinsippene.
Norges regjering streber etter å være verdens fremste når det gjelder dyrevelferd. Både norske og internasjonale dyrevernorganisasjoner mener imidlertid at regjeringen ikke gjør nok for å sikre velferden til hvaler. Siden 2004 har ikke regjeringen krevet innsamling av avlivningsdata under hvalfangst, noe som gjør det umulig å vite hvor mange dyr som lider over lange perioder.
yrevernorganisasjoner mener at i vårt åpne og ansvarlige samfunn må disse dataene innhentes og rapporteres offentlig. På den måten kan man få en omfattende debatt om etikken rundt hvalfangst.
Et viktig argument mot hvalfangst er lidelsen og smerten fangsten påfører dyrene. Det finnes heller ikke noe produkt fra hval som ikke er mulig å lage på annet vis. Millioner av mennesker rundt omkring i verden mener at det er etisk uakseptabelt å utsette dyr for unødvendige lidelser.
