En introduksjon til hvalene
Blåhvalen er den største hvalen som noensinne
har levd på jorden
Hvalene har levd i våre hav i ca. 50 millioner år. De tilhører Cetacea-familien, og er enten ”bardehvaler” eller ”tannhvaler”; den siste kategorien inkluderer delfiner og niser. Det er 90 arter i Cetacea-familien, inkludert 13 store hvalarter. En av disse, blåhvalen - som kan bli over 30 meter lang – er det største pattedyret som noensinne har levd på jorden.
Nord-Atlanterhavet er hjem for flere hvalarter, inkludert spermhval, blåhval og kritisk truet nordkaper/nord-atlantisk retthval. Langs den norske kysten kan man se knølhval, vågehval og finnhval, samt flere arter av delfiner og niser.
I norske farvann: Vågehvalen
Vågehval lever i norske farvann © Matt Curnock
Vågehvalen er den vanligste av de store hvalartene i norske farvann, og strekker seg opptil ni meter i lengde og opptil åtte tonn i vekt. Vågehvalen er en bardehval, og lever av å filtrere små fisk og plankton fra vannet gjennom barder som henger ned fra to rader i overkjeven.
I likhet med de fleste hvalarter, migrerer vågehvalen, og lever i kalde nordlige farvann gjennom sommeren før den reiser til varmere farvann for parringssesongen i løpet av vinteren. Man tror at hunnene føder ungene så langt sør som Karibien eller Brasil. Ungene er helt avhengige av sine mødre, og blir værende hos dem i rundt seks måneder.
Selv om de i blant er enslige, viser forskning at vågehvalen kan være svært sosiale dyr med komplekse sosiale strukturer. Disse hvalene er kjent for sin nysgjerrige natur og nærmer seg ofte båter.
Vågehval kan være sosiale og © Matt Curnock
Vågehvalen har, som alle hval- og delfinarter, en stor hjerne. Vi har fortsatt mye igjen å lære om hvordan hvalhjernen fungerer, men forskere har nylig funnet ut at den delen av hjernen som er ansvarlig for høyere funksjoner (som sanseoppfatning og bevissthet) har den samme tykkelsen hos vågehval som hos menneske. Vågehvalen har også flere ”gliaceller” – en type hjerneceller – enn noe annet pattedyr observert til dags dato. Neuroforskere tror at disse cellene kan være involvert i informasjonshåndtering og læring.
